KonfliktKompasset – et faglig kartleggingsverktøy

Ledelse i barnehage, SFO/AKS og skole er blant de mest sammensatte lederoppgavene i offentlig sektor. KonfliktKompasset er utviklet for å gi ledere, mellomledere og virksomheter et språk og en struktur for å forstå hva som skjer når samarbeidet skranter, og hva som skal til for å finne veien videre.

En av sektorens mest krevende lederoppgaver

Ledelsesansvar innenfor oppvekst- og utdanningssektoren skiller seg fra ledelse i mange andre sektorer. Barnehage og skole er særegne institusjoner, der personalet består av fagpersoner med høy grad av selvstendighet i utøvelsen av yrket. Ledelse kan oppfattes som en trussel mot fagfellesskapets autonomi, samtidig som lederen er satt inn i sin rolle med et mandat til å lede, og her ligger det ofte et solid grunnlag for konflikt.

Lederen står samtidig i krysspress mellom et bredt sett av interesser: eier som forventer leveranse på mål, ansatte med ønsker om prioriteringer, foreldre med krav til ivaretakelse av eget barns interesser, og barna selv. Lederrollen blir et knutepunkt for legitime, men ofte motstridende forventninger.

I tillegg er lederen underlagt et omfattende sett av plikter i medhold av lov, forskrift og avtaleverk, uten at det stilles krav om juridisk kompetanse for å tre inn i rollen. Personalansvar, budsjettansvar, pedagogisk virksomhet, aktivitetsplikt, dokumentasjonsplikt og barnets rettigheter er bare noen av områdene. Hver plikt er åpen for tolkning og ulike interesser, og handlingsrommet blir krevende å lese.

Et siste, men avgjørende forhold er at mange ledere ikke kjenner til at eiernivået også har et arbeidsgiveransvar for sin leder. Det settes på prøve når det oppstår konflikt mellom nivåer, og i praksis kan lederen stå alene i krevende prosesser uten å vite hvilke rettigheter som gjelder på eget nivå og hvilke plikter og ansvar som gjelder på overordnet nivå.

Hva KonfliktKompasset er

KonfliktKompasset er et faglig kartleggingsverktøy for ledere og virksomheter som står i samarbeidsvansker, krevende prosesser eller fastlåste forhold. Verktøyet gir et strukturert bilde av konfliktbelastning, lederbelastning og organisatoriske mønstre, og brukes som utgangspunkt for veiledningssamtaler.

Verktøyet, KonfliktKompasset, finnes i to varianter som kan brukes hver for seg eller sammen:

• KKI – Individuell vurdering belyser hvordan lederen selv opplever konflikteksponering, lederbelastning, relasjonell sårbarhet, mestringskapasitet, helserisiko og handlingsrom.
• KKO – Organisasjonsvurdering belyser konfliktkultur, styringsstruktur, relasjonelt klima, systemisk sårbarhet og endringskapasitet i organisasjonen.

Utfyllingen tar omtrent 15–20 minutter og gjøres digitalt. Resultatene drøftes i en oppfølgingssamtale der bildet settes inn i lederens eller virksomhetens kontekst.

KonfliktKompasset er ikke en klinisk test og gir ingen diagnose. Det er et faglig speil som hjelper oss å sette ord på noe som ofte er vanskelig å snakke om.

Hvorfor et eget verktøy for oppvekstledere

Det finnes mange generelle kartleggingsverktøy for arbeidsmiljø og ledelse, men få er innrettet mot den særegne krysspressposisjonen som ledere i barnehage og skole står i. KonfliktKompasset er bygget på tre erkjennelser fra forskning og praksis: konflikt i sektoren handler om mer enn personlige uoverensstemmelser og involverer både individ og system (Einarsen m.fl., 2020); lederbelastning er en undervurdert risikofaktor som kan gi alvorlige helsekonsekvenser (Skaalvik, 2020); og konfliktkultur er en organisasjonsegenskap som kan kartlegges og påvirkes (Gelfand m.fl., 2012).

Når er kartlegging aktuelt?

KonfliktKompasset egner seg som inngang i situasjoner der lederen eller virksomheten trenger et språk for det som skjer:

• avgrensede konflikt- og samarbeidssaker der bildet er uklart,
• forberedelse til vanskelige samtaler eller drøftingsmøter,
• vurdering av handlingsrom og rolleforståelse i fastlåste prosesser,
• gjennomgang av lederbelastning over tid,
• organisasjonsutvikling der konfliktkultur er et tema, og
• veiledning av styrere og rektorer som ønsker en faglig sparringspartner.

Verktøyet erstatter ikke ordinære varslings- og saksbehandlingsrutiner, arbeidsmedisinsk oppfølging eller juridisk rådgivning. Det hjelper lederen og virksomheten å se situasjonen tydeligere, slik at videre prosess kan bygge på et bedre kunnskapsgrunnlag.

Veiledning som følger med

Kartleggingen avsluttes alltid med en oppfølgingssamtale. Her drøfter vi hva som ligger bak mønstrene, hvilke handlinger som kan være aktuelle, og hvor det er hensiktsmessig å hente videre faglig, juridisk eller helsefaglig støtte. For organisasjoner kan KKO suppleres med en anonymisert rapport på avdelings- eller virksomhetsnivå, som gir ledelsen et grunnlag for å arbeide systemisk uten å fordele skyld.

KonfliktKompasset behandler sensitive opplysninger. Verktøyet er utviklet i tråd med personvernforordningen, med personvernerklæring, databehandleravtale og brukervilkår på plass. Resultater deles aldri med eier eller andre tredjeparter uten skriftlig samtykke fra den enkelte.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale: Står du i en krevende sak, som leder, som eier, eller i et profesjonsfellesskap som ikke fungerer? KonfliktKompasset kan være et godt utgangspunkt for å få oversikt og finne neste skritt. Slik kommer du i gang: Send en kort henvendelse til post@frodr.no med en setning om situasjonen.Vi avtaler en innledende samtale (15–20 minutter, uforpliktende) for å vurdere om verktøyet passer. Vi velger KKI, KKO eller en kombinasjon, og avtaler oppfølgingssamtale. → Ta kontakt på post@frodr.no

Litteratur

Einarsen, S. V., Hoel, H., Zapf, D., og Cooper, C. L. (red.). (2020). Bullying and harassment in the workplace: Theory, research and practice (3. utg.). CRC Press.

Gelfand, M. J., Leslie, L. M., Keller, K., og de Dreu, C. (2012). Conflict cultures in organizations: How leaders shape conflict cultures and their organizational-level consequences. Journal of Applied Psychology, 97(6), 1131–1147.

Lillejord, S., og Børte, K. (2018). Mellomledere i skolen: Arbeidsoppgaver og opplæringsbehov – en systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning.

Skaalvik, C. (2020). School principal self-efficacy for instructional leadership: Relations with engagement, emotional exhaustion and motivation to quit. Social Psychology of Education, 23(2), 479–498.