Tre veier inn i leken i skolen: fri lek, lærerstyrt lek og kombinasjonen mellom dem

Lek er ikke én ting. I en skolehverdag møter barna ulike former for lek, og det er læreren som i stor grad bestemmer hvilken plass hver av dem får. Nyere nevrovitenskapelig og pedagogisk forskning viser at de tre lekformene – fri lek, lærerstyrt lek eller veiledet lek og kombinasjonen mellom dem – har ulike styrker, og at en god skoledag rommer alle tre.

Denne teksten er en kort innføring i de tre lekformene, med utgangspunkt i fagboken Lek og læring i skolen, og med blikk på hva forskningen sier om barnets utvikling.

Fri lek: barnets egen vei til selvregulering

Fri lek er lek der barnet selv bestemmer hva det vil leke, med hvem og hvordan. Den voksne har ingen forhåndsbestemt læringsintensjon i den frie leken. Barnet leker fordi det vil kun ut fra egne behov.

Nettopp denne friheten er grunnen til at fri lek har en så særegen plass i barnets utvikling. Nevrovitenskapen peker på flere mekanismer:

• Eksekutivfunksjoner. Adele Diamond har vist at hjernens evne til å planlegge, regulere impulser og tilpasse atferd er viktigere for barnets utvikling enn tidlige lese- og regneferdigheter. Jane E. Barker fant at den beste uttellingen for utvikling av disse funksjonene kommer via rollelek uten innblanding fra voksne.
• Sosial forhandling. Peter Gray fremhever at barnet i fri rollelek må forhandle om regler og roller, hvem som er politi og hvem som er tyv, hva som er lov og hva som ikke er det. Denne forhandlingen er i seg selv en av barndommens viktigste øvelser i selvregulering.
• Bevegelse og hjerne. Nevrovitenskapens grunnlegger Santiago Ramón y Cajal slo fast at «å være i ro er den verste tortur for et barn», og at fri bevegelse er en forutsetning for at muskler, sanser og kognitive evner skal utvikle seg.

Det norske prosjektet Lekende lett skolestart i Tønsberg, der fire pilotskoler brukte halve undervisningstiden på 1. trinn til lek fra høsten 2024, bekrefter dette bildet. Erfaringene var så gode at samtlige kommunale skoler i Tønsberg innførte opplegget fra skoleåret 2025–2026.

Men fri lek er ikke uten skyggesider. Ingunn Størksen ved Universitetet i Stavanger minner om at den frie leken ikke alltid er morsom for alle. Noen barn blir tildelt roller de ikke vil ha, og i verste fall blir de utestengt. Derfor har den voksne en rolle også i den frie leken: som observatør, som tilrettelegger og som støttespiller for barn som faller utenfor.

Lærerstyrt lek: pedagogisk retning med leken som ramme

I den andre enden av lekens kontinuum finner vi den lærerstyrte leken. Her har den voksne et tydelig faglig mål og styrer både innhold og retning, men bruker lekens form og uttrykk som pedagogisk virkemiddel.

Lærerstyrt lek er ikke en svakere variant av fri lek. Den løser en annen oppgave: å føre barna inn i et faglig stoff på en måte som bygger på det de allerede kan, og som gir mestring og motivasjon. En matematikkøkt som tar form av en butikklek, en lytteoppgave som blir til en skattejakt, eller en samtale om følelser som leves ut gjennom rollespill – dette er lærerstyrt lek når læreren holder i tøylene og samtidig deltar i leken.

To forhold er avgjørende for at den lærerstyrte leken skal lykkes:

• Læreren som lekepartner, ikke instruktør. Barna merker raskt forskjellen på en voksen som leker med dem og en voksen som bare bruker leken for å oppnå noe. Den første blir invitert inn i lekens logikk. Den andre risikerer det Pyle og Danniels kaller hijacked play – lek som er kapret av voksenagendaen.
• Mål som er synlige for læreren, men ikke styrende for barnet. Læreren vet hva økten skal lede mot. Barnet trenger ikke å vite det. Barnets oppgave er å være engasjert i leken.

Forskningsprosjektet Lekbasert læring ved Universitetet i Stavanger, ledet av blant andre Ingunn Størksen og Mari Rege, viste at et forskningsbasert opplegg med mer lærerstyrt lek ga viktig læring før skolestart, særlig innen selvregulering. Effekten vedvarte inn i skolen og var synlig i matematikk lenge etter at tiltaket var avsluttet.

Veiledet lek: vekselvirkningen mellom barnet og læreren

Mellom de to ytterpunktene ligger det området der mye av den beste pedagogiske leken faktisk lever: veiledet lek. Her utvikler leken seg fritt fra barnets initiativ, samtidig som læreren vekselvis går inn og styrer, observerer, beriker og trekker seg ut igjen.

Veiledet lek tar to typiske former:

1. Læreren bygger på barnas frilek. Den voksne observerer hva barna allerede holder på med, og kommer inn med spørsmål, materialer eller innspill som fører leken et lite skritt videre, uten å bryte den.
2. Læreren tilrettelegger en lekesituasjon med et læringsmål. Rammene er satt av den voksne, men barna får utforske, styre retningen og fylle leken med eget innhold innenfor disse rammene.

Forskning har vist at veiledet lek kan gi barn en dypere innsikt i fundamentale ideer enn både ren voksenforklaring og fri lek alene. Det er i selve vekselvirkningen at læringen forsterkes: barnet får eierskap til det som skjer, og den voksne tilfører faglig retning når situasjonen ber om det.

Pyle og Danniels fant i sin forskning to lærerprofiler. Den ene gruppen så lek og læring som adskilte størrelser, og barna deres deltok hovedsakelig i fri lek. Den andre gruppen så lek som arena også for faglig læring, og lot barna bevege seg langs hele kontinuumet, fra fri lek via veiledet lek til lærerstyrt aktivitet. Det var den siste gruppen som oppnådde best resultater.

Hva betyr dette for skolehverdagen?

De tre lekformene er ikke konkurrenter. De løser ulike oppgaver, og en god skoledag har innslag fra hele kontinuumet:

• Fri lek gir barnet rom for selvregulering, sosial forhandling, bevegelse og fantasi. Læreren er observatør og verner om at alle får delta.
• Lærerstyrt lek gir læreren en pedagogisk vei inn i faglig stoff på barnas premisser. Læreren leder, men er selv lekepartner.
• Veiledet lek er vekselvirkningen – der barnet starter og styrer, og læreren steg for steg løfter leken videre, uten å overta den.

Forskningen peker entydig i samme retning: barn trenger alle tre. Spørsmålet er ikke om vi skal velge mellom fri lek og lærerstyrt lek, men hvordan vi gir hver av dem den plassen de fortjener i en god skoledag.

Vil du gå dypere inn i temaet? Det komplette opplegget om lek, læring og ledelse i skolen er tilgjengelig som digital e-bokserie på frodr.no.

Litteratur

• Barker, J. E., Semenov, A. D., Michaelson, L., Provan, L. S., Snyder, H. R., & Munakata, Y. (2014). Less-structured time in children’s daily lives predicts self-directed executive functioning. Frontiers in Psychology, 5, 593. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2014.00593
• Diamond, A. (2013). Executive functions. Annual Review of Psychology, 64, 135–168. https://doi.org/10.1146/annurev-psych-113011-143750
• Eide-Midtsand, N. (2024). Cajal: Rampegutten som ble den moderne nevrovitenskapens far. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 61(2), 100–105.
• Gray, P. (2013). Free to learn: Why unleashing the instinct to play will make our children happier, more self-reliant, and better students for life. Basic Books.
• Hirsh-Pasek, K., & Golinkoff, R. M. (2011). The great balancing act: Optimizing core curricula through playful learning. I E. Zigler, W. Gilliam & W. Barnett (Red.), The pre-K debates (s. 110–116). Brookes Publishing.
• Hogsnes, H. D., Eik, L. T., & Isaksen, B. (2025). Lekende lett skolestart i Tønsberg kommune: Følgeforskning rapport 1. Universitetet i Sørøst-Norge.
• Pyle, A., & Danniels, E. (2017). A continuum of play-based learning: The role of the teacher in play-based pedagogy and the fear of hijacking play. Early Education and Development, 28(3), 274–289. https://doi.org/10.1080/10409289.2016.1220771
• Størksen, I., ten Braak, D., Breive, S., Lenes, R., Lunde, S., Carlsen, M., Erfjord, I., Hundeland, P. S., & Rege, M. (2018). Lekbasert læring: Et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet. GAN Aschehoug.
• Weisberg, D. S., Hirsh-Pasek, K., Golinkoff, R. M., Kittredge, A. K., & Klahr, D. (2016). Guided play: Principles and practices. Current Directions in Psychological Science, 25(3), 177–182. https://doi.org/10.1177/0963721416645512